Treningsmål

Å sette seg treningsmål er en god måte å holde motivasjon ved like og måle fremgang på en morsom måte.

Man kan gjerne ha et overordnet mål, som tar måneder eller år å nå, men da er det veldig viktig med realistiske oppnåelige delmål på veien dit.

Sommerens to treningsmål for syklingen 🙂

Til sykling og løping er Strava en suveren app. Den er full av “segmenter” – deler av løypen du har syklet/løpt, feks den bratte bakken i favorittløypa, som du kan måle framgang i. Hvis ikke segmentet allerede eksisterer kan man lage det selv.

Med 180 i puls oppover er ikke foto alltid så lett 😉

Jeg liker bakker. De gir høy puls, mye melkesyre og godt treningsutbytte. Og ritt avgjøres i bakker – så hvis jeg skal delta i noen lokale turritt noen gang trenger jeg å henge med oppover 🙂

Kvikstadheia

Langtur i dag på meg. Planen var en fin langtur til Børelva, men underveis ble det foreslått å like godt sykle opp Kvikstadheia – siden vi var så nært uansett.

Men, når en hverdagshelt skal sykle med en som faktisk kan sykle så får man presset grensene litt.

Kvikstadheia er ei kategori 3 stigning på 230 meter. Altså, omtrent to og en halv gang mer enn det jeg har prøvd på av stigninger til nå.

Mikael og meg på Kvikstadheia
Mikael og meg på Kvikstadheia (ignorer dobbelthaka – jeg lener meg bak 😉 )

I motsetning til Mikael, som er bygd for å sykle oppover, trives jeg best i nedoverbakke. Det ble altså en skikkelig syrefest! Med 10kg ekstra baggasje rundt livet føltes det SKIKKELIG digg å rulle over toppen – faktisk noe tidligere enn jeg trodde.

Jadda! I won over the bike!
Jadda! I won over the bike!

 http://www.strava.com/activities/159183368

Nordnorge – et himmelrike for padlere

Lokale værfenomen har vi mye av i Nord-Norge – men etter en drømmetur ut fra Sandhornøya, på blank sjø ut i havgapet, var følelsen mer av karibien enn Norge på kaldsiden av polarsirkelen.

Panorama på Ystholmen
Panorama på Ystholmen

Barna ble med besteforeldrene på hyttetur, så da pakket vi kajakkene og tok en telttur som vi har planlagt siden sist sommer – men aldri fikk anleding til å gjennomføre.

Nina i midnattsol
Nina i midnattsol

På Ystholmen fant vi både sandstrand og svaberg, det ble leirplass for et fantastisk døgn med biff wok´et på bål, soling og avslapping.

Leirplass? Check!
Leirplass? Check!
Strandbål
Strandbål

Bålet brenner ut før vi tar kveld i teltet. Ved pakket vi i begge ender av kajakkene, ferdig kappet i bålvennlig størrelse. Maksimal utnyttelse av ledig lasteplass i to Grønlandsinspirerte kajakker (Tahe Greenland T og Zegul 520LV) ga nok ved til både mat og kveldskos, samt omelett på bål påfølgende morgen.

Her er det bare å lete fram sveisemasken, for etter måneder i kalde mørke nordnorge er jeg bleik som få!

Jostein jobber med brunfarven.
Jostein jobber med brunfarven.
Utstyr til tørk
Utstyr til tørk

Drakter og utstyr tørket lett i sola på berget. Det blir en del utstyr og tilbehør for et døgn uten tilgang på hverken brensel eller ferskt vann – men gud så herlig det var.

Håper vi får flere like flotte turer senere!

Et kyss på blank sjø
Et kyss på blank sjø

 

Heggmotinden, 798moh.

Juni startet med en kjempetur. Heggmotinden ligger lett tilgjengelig rett utenfor Bodø – og med 798moh på toppen var det ei fin utfordring for både store og små.

Kartutsnitt Heggmotinden
Kartutsnitt Heggmotinden

Vi valgte å gå ruta fra vannet nederst. Fint å parkere og fin sti i barnålskogen.

Har alltid med litt sjokolade og nøtteblanding for påfyll underveis.

Matpakke må man ha på langtur
Matpakke må man ha på langtur
Utdeling av ekstra krefter
Utdeling av ekstra krefter

Med så lang tur som dette legger vi inn lunchpause på halvveien. Kakao og smurte brødskiver, litt frukt og annet godt.

De gale har det godt :P
De gale har det godt 😛

Her poserer damene 🙂 Vi hadde besøk av Irene som gjerne ble med på fjelltur en søndags formiddag.

Litt snø når vi nermet oss toppen
Litt snø når vi nermet oss toppen

Litt snø når vi nærmet oss toppen. Akkurat nok til å ake litt på vei ned 🙂

798moh :)
798moh 🙂

Veldig stolt pappa til to som gikk en kjempetur. 798moh på toppen og fem og en halv time totalt opp og ned.

Vågnakken

Vi rakk enda en tur i mai, denne litt kortere enn sist, men en fin tur er ikke avhengig av lengde – men hvem man går den med!

Vågnakken er også på Ti-På-Topp i 2014. Det er en av de kortere turene beregnet for barn, med sine 262moh.

Veien til Vågnakken går over den noe lavere Sjurnakken. Her er det en finfin gapahuk, som vi søkte ly i for en kopp kakao mens en regnskur passerte.

Når regnet kommer er det godt med litt ly for det verste.
Når regnet kommer er det godt med litt ly for det verste.

De har alltid med egen ryggsekk på tur. Her har de jakke å ta på hvis det blir dårligere vær – eller for å holde varmen når vi raster på vei opp/på toppen.

Opp og fram
Opp og fram

Ti-på-topp postkasser er utplassert på alle ti toppene – her skriver vi oss inn. Et lite høydepunkt for en 6-åring å sette sitt eget navnetrekk i loggen 🙂

 

Viktig å skrive seg inn på toppen :)
Viktig å skrive seg inn på toppen 🙂

Det spirer i blomster og lyng også på fjelltoppene i nord. Noen som vet hva denne heter?

Det spirer om våren
Det spirer om våren

Med to små fotografer med på tur får vi bilde med oss begge under skiltet på toppen 🙂

På toppen
På toppen

Årets første topptur

I år har i en plan om å gjennomføre Bodø Ti på Topp.

Ti på topp er et initiativ, eller en konkurranse, iverksatt av Bedriftsidretten. Målet er naturligvis å få folk ut i marka – med å lage en liste over årets ti utvalgte topper i nærmiljøet. Bestiger man fler enn 7 topper får man en gravert turkopp samt er med i trekning om flere premier.

For barn er det 5 topper som gjelder.

At farmor og farfar til barna i huset også skal ta disse i år gir jo et ekstra intensiv for å gjennomføre. Årets første tur ble en tur med mine spreke foreldre og.

Spreke "bestisa" på tur opp.
Spreke “bestisa” på tur opp.

At fattern er fra Mo-i-Rana ser vel de fleste på den svære ryggsekken. Vi erter gjerne litt for stor oppakning, men det er sannelig flott når man er på toppen – for uansett hva man måtte mangle eller ha glemt igjen – Steinar har det med.

En liten tur-selfie ved elva på tur opp.

Selfie ved elva
Selfie ved elva

Her er vi kommet opp på årets første topp – 518moh. To timer opp, og minstejenta på 6 gikk på hele veien. En sjokoladepause i blandt så kommer man langt 🙂

Finnkonnakken 518moh.
Finnkonnakken 518moh.

 

Isrulling i godt selskap!

Bodø er ikke akkurat verdens navle, men padlemiljøet er stort i Bodø. At det er så få (les: ingen) andre grønlandsrullere her er et stort spørsmålstegn for meg.

Men, det gjør jo at jeg ikke er treg om å takke ja når en omstreifende ruller farer forbi, med drakt og tuiliq i bilen – og et ønske om å rulle litt en lørdags morgen.
Steffan fra Brottsport tok kjøreturen fra Lødingen til Bodø, å slo to fluer i en smekk med å ta med seg padleutstyret.
Idyllisk vintervær!
Den siste uka har isen ligget langt ut i vika her, men herren sto oss bi å knuste bort mesteparten med litt skikkelig østavindskuling i et par dager. Med -10, dog vindstille, på fredags var jeg litt skeptisk til kulden, men lørdags morgen ga -2 og 8m/s østfra istedenfor. Det er alltid spennende med en værutfordring 🙂
Med østavind kommer korte krappe brytende bølger rett inn i leia hvor vi setter ut. Nå er bølger relativt nytt terreng for meg – its a work in progress kan du si – så det blir jo morro tenkte jeg.
Kombinasjon bølger og vind vrir kajakken ganske kjapt, men med litt årebruk mot nærmeste stein får jeg snudd så hekken peker utover og padler i revers som en helt.
Rakk kansje akkurat å tenke “I made it” før ny bølge vender Zegulen nitti grader og neste bølge snur meg opp ned i sjøen.
Gjett en gang hvem som var glad for all chest sculling-treninga?
Gjett en gang hvem som hadde glemt å slå på GoProen!
Mitt “lokale” padleområde byr heldigvis på skjermet farvann fra alle vindretninger, så 2-300 meter i bølgene finner vi ei relativt lun vik. Lavvann gir oss litt grunne forhold (rundt metern på det grunneste), men når man er obs på dybden å “tucker” godt opp til dekket er det utrolig hvor lite kjølklaring man trenger for ei rulle 🙂
Varmer opp med standardruller og sculling. Merker ganske kjapt at Fourth Element Xerotherm OG Arctic er for mye og hindrer god bevegelse i overkroppen.

Butterfly roll på venstre side:

Stormrulla satt ikke til å begynne med, så her ble det back to basics og noen continous storm rolls for å få godfølelsen igjen.

Når jeg knøvler til ei rulle er det stort sett standard sveip eller chest scull som får meg opp igjen, så jeg prøver og litt å bare finne setup fra opp ned å bruke stormrulla her.

Til slutt dagens positive ting. Etter all knøvlinga med stormrulla, dårlig chest scull venstre side, ikke få til static brace uten åra etc, så var det godt å få en “ny” en. Har tatt den en gang før for lenge siden, men iallefall, shotgun roll – here it is. Jada, mister åra idet jeg går opp på bakdekket. Er det trekk i konkurranse?

For de observante, JA, vi glemt bytte årer, så NEI jeg fikk ikke testa Gearlab´
en! Takk for ei gøy rulleøkt. Si ifra neste gang du farer forbi 🙂

Har vært rolig lenge…!

Til dere som følger bloggen her må jeg bare beklage litt laber aktivitet i det siste. Mye jobb og mye SKIKKELIG drittvær – så har det vært padlet lite og lite turer – men i morgen altså!

Nå er jo imorgen dagen som aldri kommer, i god kjent prokrastinering, men i morgen kommer Steffan fra Brottsport tilfeldigvis forbi, så får jeg meg en vel etterlengta rulleøkt – med selskap atpåtil 😀
Oppdatering følger, med GoPro´n montert på en carbon tube for å forlenge den ut fra festet, ref tidligere innlegg. Tidligere innlegg om endring på feste.
Så imorgen altså 🙂

Treningshelg i LONDON :)

Etter desember, jul og mye januar uten trening var det godt å få ei skikkelig aktiv helg i London. Hadde vært ENDA bedre om ikke Norwegian hadde føkka til hele fredagen – så det ble begrenset med sightseeing, men det var jo ikke målet med reisen.
Målet var et CrossFit Level 1 Trainer Seminar, på Reebok CrossFit Thames. CrossFit Thames ligger i Canary Wharf bare minutter fra en hel haug med subway-stasjoner – så det var piece of cake å komme seg fra sentrum og dit.

Det eneste sightseeinga vi fikk gjort var en rask titt på Piccadilly Circus, kveldsrunder fra Leicester Square, hvor vi bodde og opp til Covent Garden og der omkring for litt butikker. Selvsagt ble det litt shopping på CrossFit Reebok fitness hub´en på Covent Garden, men det var vel i hovedsak mat vi løp ut for etter 10 timer på treningssenteret.

Transport har de iallefall forstått ende i London. Etter noen få minutter med undergrunnskartet er man tilnærmet ekspert på hurtig offentlig transport. Kjøp et “oyster card” som er t-banekortet for den tiden du skal være der å reis til krampa tar det. Maks 1-2 minutter å vente stort sett uansett hvordan stasjon vi gikk inn/ut på.

Meget meget fornøyd med både praktiske og teoretiske leksjoner. Ikke ofte man kan være ti timer på kurs uten å rekke kjede seg. Meget profesjonelle instruktører fra CrossFit Staff, og med passe lange teorileksjoner før vi måtte ut på gulvet å gjøre praksis ble det bra. Avsluttet lørdag med ei skikkelig “go-økt” med thrusters og burpees. (yaay burpees!)

Inter kurs komplett uten eksamen, men må vente 7-10 dager før jeg får svar, og dermed kan kalle meg CrossFit Level 1 Trainer 🙂
Avslutter med et bilde av instruktørene som kjørte lunch-økt.
Takk til kurskoordinator Matthew Evans og hans tre medinstruktører Jennifer Hunter-Marshall, Nikol  Burton og sist men ikke minst, Jami Tikkanen som i tillegg til å være instruktør eier og driver CrossFit Thames – som stengte hele helga fordi vi skulle leke der 🙂

Filthy Fifty rett etter jobb!

Lenge siden sist jeg hadde ei skikkelig treningsøkt.
Har hatt problemer med ei skulder, som har tatt litt mer tid enn forventet å restituere. God behandling og noen teite – men effektive – skulderøvelser har snudd skuldra fra “lam” til smertefri padling og rulling i går.

Smertefri i går og våknet smertefri idag åpnet muligheten for den første “skikkelige” økta på lenge. Sist jeg kjørte en full CrossFit WOD var i slutten av september. Når dagens var en skikkelig go’bit fra CrossFit HQ var det bare å pakke Skins-buksa å trø til. Gymmet ligger rett over gata fra jobb, så det ble rett fra jobb til trening!

Filthy Fifty er en klassisk CrossFit kjør deg til du spyr-økt. Rotere på store muskelgrupper og flerleddsøvelser for å holde puls og pust i sjakk i en god halvtime. Brukte 33 minutter på de 9 første øvelsene før jeg måtte gi meg – da sto nemlig skyssen hjem utenfor døra på gymmet. Helt forferdelig start etter en lang “treningsfri” periode.

God gammeldags gangsperr kommer gjerne 24-36 timer etter økt. I dag sleit jeg med å gå ned trappa! Er bare å knuse på, for herfra kan det kun gå oppover igjen! Good to be back in action!

This is CrossFit – and I love it!