Hundeliv

Etter ti år med et ønske om hund i familien har vi endelig fått både tid og plass nok til å få oss ett firbent familiemedlem.

Både Nina og Jostein har hatt hund i familien i barndommen (Jostein mer i ungdommen enn barndommen, men potato tomato), noe som antagelig har lagt grunnlaget for hundeønsket.

Foreldrene til Jostein har Breton, som er en stående fuglehund. Lenge var dette ønskerasen til Jostein da han jakter med sin far på småvilt.

Jostein på rypejakt
Jostein på rypejakt
Knut med Wilma
Knut med Wilma

Å ha en fuglehund krever mengder med trim og ikkeminst tid på fjellet etter fugl. Etter noen runder med fornuft ble derfor fuglehunddrømmen skrinlagt av Jostein. En langhelg i året er ikke nok til å lære opp og opprettholde jaktinstinktet på den måten som han hadde ønsket.

Vi kjøpte oss ei stor tykk bok med beskrivelse av de aller aller fleste hunderasene, samt mye om både anatomi og opphav og slikt. Med kriterier som kosete familiehund, treningskamerat, sofagris når været er dårlig og ikke for liten til å løpe på fjellet og ikke for stor til å sitte i fanget blir listen over potensielle raser fort kort.
Puddler og sånt var aldri aktuelt heller. Enda kortere liste 😛

Rasen som stakk seg tidlig ut var Staffordshire Bull Terrier. En passe stor/liten kraftplugg full av energi og personlighet, som elsker barn og mennesker generelt, med kallenavnet “nannydog” i England – hvor rasen har sitt opphav.

IMG_2914
image(2)
IMG_2911

 

Samtidig som vi overtar nytt hus drar Nina til Sverige å henter vårt nye tilskudd på familetreet. Fra Kennel Desliver i Sverige får vi ei nydelig mahognybrun Staffe-tispe som får navnet “Shelby” her hos oss.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *