Nordnorge – et himmelrike for padlere

Lokale værfenomen har vi mye av i Nord-Norge – men etter en drømmetur ut fra Sandhornøya, på blank sjø ut i havgapet, var følelsen mer av karibien enn Norge på kaldsiden av polarsirkelen.

Panorama på Ystholmen
Panorama på Ystholmen

Barna ble med besteforeldrene på hyttetur, så da pakket vi kajakkene og tok en telttur som vi har planlagt siden sist sommer – men aldri fikk anleding til å gjennomføre.

Nina i midnattsol
Nina i midnattsol

På Ystholmen fant vi både sandstrand og svaberg, det ble leirplass for et fantastisk døgn med biff wok´et på bål, soling og avslapping.

Leirplass? Check!
Leirplass? Check!
Strandbål
Strandbål

Bålet brenner ut før vi tar kveld i teltet. Ved pakket vi i begge ender av kajakkene, ferdig kappet i bålvennlig størrelse. Maksimal utnyttelse av ledig lasteplass i to Grønlandsinspirerte kajakker (Tahe Greenland T og Zegul 520LV) ga nok ved til både mat og kveldskos, samt omelett på bål påfølgende morgen.

Her er det bare å lete fram sveisemasken, for etter måneder i kalde mørke nordnorge er jeg bleik som få!

Jostein jobber med brunfarven.
Jostein jobber med brunfarven.
Utstyr til tørk
Utstyr til tørk

Drakter og utstyr tørket lett i sola på berget. Det blir en del utstyr og tilbehør for et døgn uten tilgang på hverken brensel eller ferskt vann – men gud så herlig det var.

Håper vi får flere like flotte turer senere!

Et kyss på blank sjø
Et kyss på blank sjø

 

Heggmotinden, 798moh.

Juni startet med en kjempetur. Heggmotinden ligger lett tilgjengelig rett utenfor Bodø – og med 798moh på toppen var det ei fin utfordring for både store og små.

Kartutsnitt Heggmotinden
Kartutsnitt Heggmotinden

Vi valgte å gå ruta fra vannet nederst. Fint å parkere og fin sti i barnålskogen.

Har alltid med litt sjokolade og nøtteblanding for påfyll underveis.

Matpakke må man ha på langtur
Matpakke må man ha på langtur
Utdeling av ekstra krefter
Utdeling av ekstra krefter

Med så lang tur som dette legger vi inn lunchpause på halvveien. Kakao og smurte brødskiver, litt frukt og annet godt.

De gale har det godt :P
De gale har det godt 😛

Her poserer damene 🙂 Vi hadde besøk av Irene som gjerne ble med på fjelltur en søndags formiddag.

Litt snø når vi nermet oss toppen
Litt snø når vi nermet oss toppen

Litt snø når vi nærmet oss toppen. Akkurat nok til å ake litt på vei ned 🙂

798moh :)
798moh 🙂

Veldig stolt pappa til to som gikk en kjempetur. 798moh på toppen og fem og en halv time totalt opp og ned.

Vågnakken

Vi rakk enda en tur i mai, denne litt kortere enn sist, men en fin tur er ikke avhengig av lengde – men hvem man går den med!

Vågnakken er også på Ti-På-Topp i 2014. Det er en av de kortere turene beregnet for barn, med sine 262moh.

Veien til Vågnakken går over den noe lavere Sjurnakken. Her er det en finfin gapahuk, som vi søkte ly i for en kopp kakao mens en regnskur passerte.

Når regnet kommer er det godt med litt ly for det verste.
Når regnet kommer er det godt med litt ly for det verste.

De har alltid med egen ryggsekk på tur. Her har de jakke å ta på hvis det blir dårligere vær – eller for å holde varmen når vi raster på vei opp/på toppen.

Opp og fram
Opp og fram

Ti-på-topp postkasser er utplassert på alle ti toppene – her skriver vi oss inn. Et lite høydepunkt for en 6-åring å sette sitt eget navnetrekk i loggen 🙂

 

Viktig å skrive seg inn på toppen :)
Viktig å skrive seg inn på toppen 🙂

Det spirer i blomster og lyng også på fjelltoppene i nord. Noen som vet hva denne heter?

Det spirer om våren
Det spirer om våren

Med to små fotografer med på tur får vi bilde med oss begge under skiltet på toppen 🙂

På toppen
På toppen

Årets første topptur

I år har i en plan om å gjennomføre Bodø Ti på Topp.

Ti på topp er et initiativ, eller en konkurranse, iverksatt av Bedriftsidretten. Målet er naturligvis å få folk ut i marka – med å lage en liste over årets ti utvalgte topper i nærmiljøet. Bestiger man fler enn 7 topper får man en gravert turkopp samt er med i trekning om flere premier.

For barn er det 5 topper som gjelder.

At farmor og farfar til barna i huset også skal ta disse i år gir jo et ekstra intensiv for å gjennomføre. Årets første tur ble en tur med mine spreke foreldre og.

Spreke "bestisa" på tur opp.
Spreke “bestisa” på tur opp.

At fattern er fra Mo-i-Rana ser vel de fleste på den svære ryggsekken. Vi erter gjerne litt for stor oppakning, men det er sannelig flott når man er på toppen – for uansett hva man måtte mangle eller ha glemt igjen – Steinar har det med.

En liten tur-selfie ved elva på tur opp.

Selfie ved elva
Selfie ved elva

Her er vi kommet opp på årets første topp – 518moh. To timer opp, og minstejenta på 6 gikk på hele veien. En sjokoladepause i blandt så kommer man langt 🙂

Finnkonnakken 518moh.
Finnkonnakken 518moh.

 

Søndagsmiddag under åpen himmel!

I mørketiden blir det ofte flere innedager enn i sommerhalvåret. Det er kaldere, blåser mer og innimellom virker det som det regner “hele tiden” også. Når da skydekket gir opp gråfargen er det godt å ta søndagsmiddagen med seg ut i skogen. Vi gjorde klar alt som skulle i gryta hjemme, pakka sekk, tok med oss litt tørr ved å kjørte til en fin liten strandvik i le for østavinden.

 

Den som venter på noe godt!

Ei enkel gryte med det som kjøleskapet hadde av grønnsaker, med hjemmelagede kjøttboller fulle av chili, hvitløk og andre godsaker, toppet med en boks fløte, tilberedt i wokpanna over bålet. Wok’en ble valgt fordi den rommer litt mer enn stekepanna og de høye sidene gjør den lett å steke i – selv på ujevnt underlag.

 

Takk for maten Nina. Gleder meg til neste middag i det fri allerede 🙂

Turmat – en kilde til turglede!

Uten mat og drikke sier ordtaket, men det betyr ikke at Mealtech og tørrmat på pose er eneste løsningen. Klart, det er lite vekt og tar liten plass i sekken/kajakken, men det skal ikke så planlegging til å få mye mer matglede i leir.

Jeg var ganske enkel i matveien på tur, inntil min bedre halvdel lærte meg opp. Kunne leve lenge på brødskiver, real turmat og nøtter/sjokolade på toppen. Å få de to små som er vant med ordentlig hjemmelaget mat til å spise real turmat – det skjer bare ikke.

De sier jo det enkle er ofte det beste? Legger du opp matplanen etter holdbarhet på råvarene kan du kansje unngå tørrmaten helt – i alle fall på helgeturer.

Pannekaker til både store og små!

Ferdig blanda pannekakerøre på ei brusflaske og en squeezy med syltetøy er alltid godt når man kommer fram. Stekepanne over bål eller hvis det ikke fins noe brennbart på leirplassen – primus. Bål er alltid et hakk mer koselig 😉

I sommer kjøpte vi en liten, lett turwok. Den kosta lite – så om den ikke holdt eller var bra så gjorde det ikke så mye. Hakk grønnsaker etter ønske, ha i en pose. Strimle kjøtt og gjør det samme her. Ha litt olje og krydder i lag med kjøttet – så kombinerer du marinade og olje til steking. Woken funket helt supert over bålet – og det både lukter, ser og smaker tusen ganger bedre enn tørrmat på pose.
Wok i fjæra på tur!
Som frokost på enkle overnattingsturer, også på brusflaske, omelett. Bland med vann og ikke med melk/fløte, holder seg litt bedre. Til dagen etter er det ikke noe problem. Litt grønt og kjøtt etter ønske, så har du både sunn og god frokost som gir godt med energi å starte dagen på.
For flere dager, ta med egg å hold dem i skyggen. Havet er også en flott kjøleboks for mat som ikke tåler varme så godt, i alle fall her nord 🙂